Haleben
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Halebeinet (coccygis) kan sies å være restene etter en hale som menneskeslekten en gang hadde. Den har ikke lenger noen praktisk funksjon slik andre arter bruker sin hale, og er unødvendig for gange, defekasjon og å sitte. For eksempel operere man vekk halebenet på de med kroniske smerter i halebenet uten at disse får noen problemer, utover enkelte postoperative komplikasjoner som infeksjon m.m. (kilde). Mange som benekter evolusjonsteorien mener at dette ikke stemmer og at halebenets manglende funksjon støtter evolusjonsteorien, uten at de har noen objektive kilder å støtte seg til (kilde).
Halebensbrudd kan oppstå ved fall på baken. Man kan da få tildels sterke smerter som gjør det vanskelig å sitte, eller at man må sitte på siden. Det er da smertefullt om man trykker på halebenet. Behandlingen er sittepute og smertestillende medikamenter. Prognosen er god.
En velutviklet hale er karakteristisk ved et embryo i andre måned. Denne forsvinner hos de aller fleste, men hos noen få blir den værende og vokser med barnet. Noen mener dette er forstadiet til at mennesker får hale igjen ([kilde?]). Man kjenner til haler som har bestått av en forlenget vertebra (kilde). Enkelte av disse halene kan kontrolleres av barnet, og haler opp til 23 cm har blitt rapportert (kilde).
