Hønefoss hjelpefengsel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen omhandler «Fengselet» i Hønefoss. For andre betydninger, se Fengselet.
Hønefoss hjelpefengsel, eller Hønefoss distriktsfengsel som det het fram til 1904, ble bygget i perioden 1862-1864 og framstår i dag (fra 2002) som et fredet kvartal med svært sentral beliggenhet i sentrum av Hønefoss by. Adressen er Storgata 9.
Arkitektonisk er fengselsbygningene preget av senempirestil (også kalt senklassisisme), med innslag av tidlig sveitserstil. Bygningen er i følge riksantikvaren[1] et svært godt eksempel på en bygning fra denne perioden som er beholdt i tilnærmet opprinnelig stil.
Innhold |
[rediger] Historie
Etter at Hønefoss fikk bystatus i 1852 gikk det ikke lenge før behovet for et fengsel meldte seg. Regjeringen hadde alt i 1842 vedtatt å bygge en rekke nye fengsler i Norge. I 1859 var planene kommet så langt at det ble besluttet at tre av disse skulle legges til Buskerud. Ett på Nesbyen i Hallingdal, ett i Hokksund og ett i Hønefoss. Arkitekt Henrik Thrap-Meyer (1833-1910), som også har tegnet Victoria Terrasse i Oslo, fikk oppgaven med å utforme det nye fengselet. Tomten ble innkjøpt for 400 spesidaler og byggingen kom i gang i 1863. Fengselet åpnet den 22. januar 1864 og hadde da plass for 17 innsatte fordelt på 12 celler. I tillegg disponerte politiet 2 celler.
[rediger] Bygningsmassen
Fengselets hovedbygning består av en lav halvannenetasjes trebygning med sadeltak i såkalt senempirestil, med innslag av sveitserstil. Opprinnelig var taket utstyrt med arker, men disse ble fjernet (trolig sent på 1950-tallet). Trolig består hele første etasje av panelkledt tømmer, mens adre etasje kanskje er bindingsverk. Hovedbygget er kledt utvendig med stående skyggepanel. Vinduene i første etasje er krysspostvinduer av senempirtype. Geriktene er av klassisk type. Hovedinngangen består av en to-fløyet dør med et stående glassfelt i hver og et horisontalt glassfelt over. Inngangen var overbygget med skråtak oppført i sveitserstil. Opprinnelig var fengselet okerfarget, men i 1913 ble de originale fargene overmalt i hvitt og grått.
Fengselet ble etter hvert for lite. Dette gikk i første rekke ut over politiets to celler. Derfor ble fengselet utvidet med et nytt tilbygg, som sto klart den 4. mai i 1932. Tilbygget inneholdt nye tre celler som politiet skulle disponere, noe de også gjorde fram til 1956. Da fikk de nye celler i bygget hvor det selv holdt til.
[rediger] Annet
Da Hønefoss hjelpefengsel ble nedlagt mot slutten av 1995 var det ni celler i bruk og femten ansatte. Fra årsskiftet 1995/1996 var det slutt, selv om det nye fengselet fortsatt ikke var ferdig. Ringerike fengsel, som startet som et kretsfengsel, tok over fra 1997. Dit kom den første innsatte den 17. februar det året. For gamle Hønefoss hjelpefengsel skulle det imidlertid etter hvert bli nye oppgaver, om enn ikke som fengsel lenger.
Ringerike kommune overtok eiendommen etter Staten alt i 1995. Kommunen solgte det videre til et nylig etablert selskap kalt Hønefoss Fengselshage AS i 1999, men med klare føringer om hva bygningsmassen heretter kunne brukes til. Det ble tidlig klart at denne måtte kunne komme alle tilgode. I forbindelse med Hønefoss bys 150-årsjubileum i 2002, kjøpte Ringerikes Sparebank eiendommen og gjorde den om til en stiftelse, Ringerikes Sparebanks Kulturstiftelse. Banken ønsket å gjøre det gamle fengselet til til en folkegave.
Innenfor gjerdet til fengselet er det nå et trivelig parkområde. Den gamle luftegården har uteservering om sommeren. Her holdes det også konserter i sommersesongen. Bygningene ble restaurert og deler av det gamle fengselet brukes som utstillingsgalleri og konsertlokale. Idag inneholder «Fengselet» som det nå heter også kafé.
[rediger] Trivia
- Da han døde i 2007 hadde den Colombianske kunstneren Guillermo Silva Sanz de Santamaría utstilling i Fengselet[2]
[rediger] Referanser
- ^ Hønefoss hjelpefengsel, Hønefoss kommune i Buskerud. Direktoratet for kulturminnevern. Publisert 22. mars 2002 © Riksantikvaren
- ^ Anne Gro Christensen (21.06.2007). Ingen sommer uten Silva. Ringerikes Blad. Besøkt 05.07.2007.
[rediger] Kilder
- Østlund, Jan Helge. 2002. «Med Hønefoss i sentrum». Kolltropp Forlag. ISBN 82-993810-5-3
