Gabriele Rossetti
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gabriele Pasquale Giuseppe Rossetti (28. februar 1783 – 24. april 1854) var en italiensk poet, litteraturforsker og professor i italiensk språk som opprinnelig kom fra Napoli i Italia, men av politiske årsaker flyktet til England.
Rossetti var født i Vasta i det daværende Kongedømmet de Begge Sicilier. Han støtte til den italienske revolusjonære nasjonalisme tvang ham inn i politisk eksil i 1821. Han levde på Malta i tre år før han slo seg ned i London i England i 1824. Han holdt stillingen som professor i italiensk språk ved King's College i London fra 1831 foruten å også undervise i italiensk ved King's College School inntil svekket syn tvang ham til pensjonere seg i 1847.
Hans publiserte verker omfattet litterær kritikk, romantisk poesi som hans lange dikt Il veggente in solitudine fra 1846 og dessuten også en selvbiografi. Det er blitt foreslått at han inspirerte til figuren Pesca i forfatteren Wilkie Collins' roman fra 1860, Kvinnen i hvitt (The Woman in White).
Rossetti giftet seg med Frances Polidori, datteren av en annen italiener i eksil, Gaetano Polidori. Med Frances fikk han fire barn som alle utmerket seg tospråklige og som betydelige kunstnere:
