Günter Grass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Günter Wilhelm Grass

Født:	16. oktober 1927 (80 år) Danzig-Langfuhr, Danzig
Yrke(r):	Romanforfatter
Nasjonalitet:	Tysk
Forfatterperiode:	1956-
Debut:	Blikktrommen
Påvirkninger:	Bocaccio, François Rabelais, Grimmelshausen, Cervantès, Voltaire, Denis Diderot Laurence Sterne, Goethe, Friedrich Hölderlin, Friedrich Nietzsche, Georg Trakl, Ivan Goncharov, Theodor Fontane, Rainer Maria Rilke, Franz Kafka, Alfred Döblin, Albert Camus, Nouveau Roman, Vladimir Nabokov
Påvirket:	Gabriel García Márquez, Salman Rushdie, Haruki Murakami, John Irving, Philip Roth, Michel Tournier, Jose Saramago, António Lobo Antunes, Patrick Süskind

Nobelprisen i litteratur
1999

Günter Grass (født 16. oktober 1927 i Fristaden Danzig) er en tysk forfatter og mottager av Nobelprisen i litteratur for 1999. Han er best kjent for sin første roman, Blikktrommen, et av de viktigste verker innen europeisk magisk realisme, og hans romaner henter ofte motiver fra fødebyen Danzig.

[rediger] Liv og verk

Grass vokste opp i Fristaden Danzig som sønn av den protestantiske tyske kjøpmannen Willy Grass og Helene Grass, født Knoff, som var katolikk av kasjubisk opprinnelse. Familien hadde en forretning med en leilighet hvor de bodde i Danzig-Langfuhr. I 1930 fikk han en søster.

Han gikk på Danzigs Conradinum-gymnasium. Under annen verdenskrig meldte han seg frivillig til ubåttjeneste, men marinen ville ikke ha en så ung rekrutt, og han ble utskrevet til riksarbeidsjenesten i 1942 og Waffen-SS i 1944, da han var 17 år gammel. Der tjenestegjorde han som panservognskytter fra februar 1945 til han ble skadet 20. april samme år og havnet i amerikansk krigsfangenskap. Under krigsfangenskapet skal han bl.a. ha blitt kjent med den senere pave Benedikt XVI. Etter krigen ble han og hans familie i likhet med nesten hele Danzigs tyske befolkning fordrevet fra hjembyen, og kom som flyktninger til Vest-Tyskland etter at moren var voldtatt av sovjetiske soldater.^[1].

I 1946 og 1947 arbeidet han i en gruve og utdannet seg til stenhugger. I mange år studerte han skulpturkunst og grafikk, først ved Kunstakademie Düsseldorf og senere Universität der Künste Berlin. I 1954 ble han gift med den sveitsiske ballettstudenten Anna Schwarz. Fra 1956 begynte Grass å publisere tekster i tillegg til å holde skulptur- og grafikkutstillinger i Stuttgart og Berlin. Frem til 1958 skrev han kortprosa, dikt og teaterstykker, som Grass beskrev som poetisk eller absurd teater. I 1959 kom hans gjennombrudd som forfatter med romanen Blikktrommen, hvor historiske begivenheter presenteres med et surrealistisk-grotesk billedspråk. Romanen var samtidig en stor historie-roman om tiden mellom de to verdenskrigene i Danzig. Gjennom hele etterkrigstiden har han vært en av de fremste forfattere og kulturpersonligheter i Tyskland, og har utgitt en rekke bøker. Grass var president for Berlins kunstakademi fra 1983 til 1986. Han har også markert seg som støttespiller for SPD, og som sterk kritiker av både høyre- og venstreekstremisme, spesielt kommunisme. Han gikk sterkt inn for krigen mot Jugoslavia i 1999, og støttet aktivt Gerhard Schröders økonomiske reformer, Hartz IV.

I 2002 utkom Im Krebsgang, hvor temaet er flukten og fordrivelsen fra Øst-Tyskland. Tittelen henspiller på krabbens bevegelser, og Grass beskriver den russiske senkningen av skipet Wilhelm Gustloff i Østersjøen, hvor omkring 9 000 tyske flyktninger, de fleste kvinner og barn, omkom.

13. januar 2005 var han i Norge og leste fra sin bok Mein Jahrhundert (Mitt århundre) i universitetets aula i Oslo. [1]

[rediger] Bibliografi

Danzig-trilogien
- Blikktrommen (1959)
- Katt og mus (1961)
- Hundeår (1963)
Örtlich betäubt (1969)
Aus dem Tagebuch einer Schnecke (1972)
Der Butt (1979)
Das Treffen in Telgte (1979)
Kopfgeburten oder Die Deutschen sterben aus (1980)
Die Rättin (1986)
Zunge zeigen. Ein Tagebuch in Zeichnungen (1988)
Unkenrufe (1992)
Ein weites Feld (1995)
Mein Jahrhundert (1999)
Im Krebsgang (2002)
Letzte Tänze (2003)
Beim Häuten der Zwiebel (2006)