Flosshatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det moderne Tyrkias landsfader Kemal Atatürk med flosshatt etter hattereformen i 1925 da vestlige hattemoter ble innført, mens de tradisjonelle osmanske hodeplaggene fess og turban ble forbudt.

Chapeau claquen er en type sammenleggbar flosshatt som ble oppfunnet i 1812. Her er den vist oppslått og sammenslått i en modell fra rundt 1920.

Den svenske skuespilleren og sangeren Ernst Rolf i sin paraderolle som revysjarmør på 1920-tallet. Flosshatt og snippkjole har for øvrig også blitt typisk antrekk for elegante tryllekunstnere.

Svarte flosshatter brukes i dag av og til i gothmoten, både av unge kvinner og menn. Bruken av flosshatter, tunge kapper, side kjoler og svarte blonder er inspirert av den gotiske romantikken i den britiske Victoriatida på 1800-tallet

Flosshatt, tidligere også kalt sylinderhatt eller bare høy hatt, er en høy mannshatt med stiv, sylinderformet pull og liten brem. Hatten kom i bruk i Europa omkring 1800 og ble etterhvert vanlig tilbehør til forskjellige typer korrekt sivil mannsdrakt. I dag brukes den bare ved spesielt høytidelige anledninger sammen med formelle antrekk som sjakett og kjole og hvitt. Også utkledte tryllekunstnere og gothungdom kan bruke flosshatt.

[rediger] Historie

Enkelte regner 1796 som flosshattens fødselsår ^[1]. Til å begynne med ble flosshatten lagd av flosset ullfilt eller trukket med felpel, det vil si langhåret fløyel. En tid var også beverhårsfilt eller såkalt kastor moderne. Fra rundt 1830 ble den lakkerte pappkjernen trukket stramt med silkefloss. Opprinnelig ble hatten lagd i flere farger, men etter midten av 1800-tallet har svart, og tildels grått, dominert helt.

[rediger] Chapeau claque

Chapeau claque eller klapphatt er en type flosshatt der hattepullen kan slås sammen og opp igjen ved hjelp av en fjærmekanisme slik at den tar mindre plass å transportere og kan bæres under armen.

Chapeau claquen ble oppfunnet i 1812. Navnet kommer fra fransk og betyr omtrent «hatten som smeller». Andre navn på en slik hatt som kan trykkes sammen og rettes ut, og dermed brukes både som hodebekledning og armhatt, er chapeu Gibus (oppkalt etter oppfinneren), chapeu à claque og chapeau mécanique. I Norden kunne den også kalles chapeau bras, et navn som ellers vanligvis ble brukt om 1700-tallets trekantede hatter som ble båret under armen for ikke å bringe frisyren i uorden.

Ung, tysk mann fra 1791 i moteriktig drakt med en forløper til flosshatten.

Ung engelskmann 1805.

Østerriksk par i siste mote 1816. Mannen bærer blant annet pantalonger, trange langbukser som helt overtok for de tradisjonelle knebuksene i mannsdrakten.

Franske moteløver rundt 1830.

Også kvinner kunne tidligere bære mindre flosshatter. Her er et ungt, amerikansk kjærestepar på tur i moderne fritidsantrekk for overklassen anno 1850.

Stavanger-forfatteren Alexander Kielland (1849-1906) i finstasen.

Kong Haakon den 7. ankom Norge med flosshatt og arveprins 1905. De kongelige bærer fortsatt flosshatt på 17. mai. I bakgrunnen sees en høyere marineoffiser med admiralhatt.]]

Den amerikanske nasjonalfiguren Onkel Sam bærer hvit flosshatt med stjerner. Her opptrer han på en militær verveplakat fra første verdenskrig rundt 1916.

Flosshatt ble tidligere brukt i politiske karikaturtegninger som symbol for hensynsløs kapitalisme. Bildet viser Onkel Sam som lokker en russiske arbeider på en sovjetisk propaganda plakat med Stalinsitat. Flosshatten som kapitalist-symbol har overlevd i framstillinga av tegneseriefiguren Onkel Skrue.