De frie kunstene
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De frie kunstene eller de syv frie kunstene, på latin septem artes liberales, er et begrep som stammer fra oldtidens fundament for de teologiske studiene. De sju frie kunster
var de akademiske fagene som fantes i antikken og i middelalderen fram til renessansen. I enkelte land omtales det fortsatt om «de frie kunstene», på engelsk for eksempel som liberal arts, i motsetning til de yrkesinnrettede fagene.
De syv frie kunstene var gramatikk, retorikk, dialektikk, musikk, aritmetikk, geometri og astronomi.
De ble delt i to hovedgrupper: Gramatikk, retorikk og dialektikk inngikk i skolens første avdeling, Trivium («den trefoldige vei»). Denne avdelingen ble verdsatt spesielt høyt da den var forutsetningen for de videre studiene. Disse var alle sentrert rundt talekunsten da all kunnskap oppstod i nåtiden i og med at de ble fremført. Høyest av alt var gramatikken verdsatt.
Den øvre avdelingen, Quadrivium, («den firfoldige vei») bestod av de øvrige fagene, Astronomi, geometri, aritmetikk og musikk. Quadrivium henledes av logikken og innebar kunnskap som eksisterer uten synsinntrykk. Inndelingen er kjent siden pythagoréerne, men beskrives mest utførlig først av Seneca.
![Stubb](../../../../images/shared/thumb/6/6c/Wiki_letter_w.svg/20px-Wiki_letter_w.svg.png)