Banesykling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Banesykling er en sykkelsport som vanligvis arrangeres på spesialbygde baner eller velodromer med spesielle banesykler.

Banesykling er særlig populært i Europa, først og fremst i Belgia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia der det ofte brukes som trening utenom sesongen for landeveissyklister. Sporten står også sterkt i Japan, Australia og Nord-Amerika. Banesykling inngår i Sommer-OL og det arrangeres egne verdensmesterskap.

[rediger] Øvelser

Individuell forfølgelse

To syklister starter fra hver sin side av banen. Vinneren er den som tar igjen motstanderen, eller førstemann til å tilbakelegge den oppsatte distansen (vanligvis 4000 m for menn og 3000 m for kvinner).

Forfølgelse - lag

Fungerer på samme måte som individuelt, bortsett fra at det er to lag med fire ryttere som starter fra hver sin side av banen.

Lag sprint (Olympic sprint)

Som forfølgelse lag, men hvert lag består av tre ryttere, og de sykler bare tre runder

Sprint

To ryttere starter samtidig, og de sykler 1000 m. Her er det første mann over målstreken som gjelder, og det er mange taktiske hensyn å ta fordi det lønner seg å ligge i dragsuget til konkurrenten.

Keirin

6-9 ryttere får drahjelp av en motorsykkel som gradvis øker farten og forlater banen når 600-700 meter gjenstår. Øvelsen foregår vanligvis over 2 km.

Chariot

4-8 syklister starter samtidig og sykler én runde.

Temporitt

Individuell start på tid vanligvis over 1000 m (herav betegnelsen The Kilo) for menn, og 500 m for kvinner.

The Hour - her gjelder det å sykle lengst mulig i løpet av en time. Rekorden har vært holdt av mange store (landeveis)syklister som Fausto Coppi, Jacques Anquetil, Eddy Merckx, Francesco Moser, Miguel Indurain, Tony Rominger, Graeme Obree og Chris Boardman.

Poengritt

Rytterne starter i en massestart, og det deles ut poeng til de fem første over sprinter (vanligvis hver 10. runde på 250 meters-baner). Den som har flest poeng samlet, og som ikke er tatt igjen med en runde, vinner.

Madison

Øvelsen er oppkalt etter Madison Square Garden i New York, og er en variant av poengritt. Lag med to (av og til tre) ryttere konkurrerer, men kun én av dem trenger å sykle aktivt til enhver tid. Sprintene kommer med jevne mellomrom og varsles med en bjelle runden før.