Bahamas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Commonwealth of The Bahamas Bahamassambandet
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Engelsk: Forward Upward Onward Together (Fremover, oppover, forover, sammen)
Offisielle språk:	Engelsk
Hovedstad:	Nassau
Styreform: Dronning: Generalguvernør: Statsminister:	Konstitusjonelt monarki Elisabeth II Arthur Dion Hanna Hubert Ingraham
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 155 13 939 km² 28 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 168 305 770 21,8/km²
HDI:	0,845 (rangert som nr. 49)
Uavhengighet fra:	Storbritannia 10. juli 1973
Valuta:	Bahamansk dollar
Tidssone:	UTC -5
Nasjonaldag:	10. juli
Nasjonalsang:	«March On, Bahamaland»
Toppnivådomene:	.bs
Kart over Bahamas:

Bahamassambandet er en selvstendig engelskspråklig nasjon i Vestindia. Landet er en samling av 700 øyer lokalisert i Atlanterhavet, øst for Florida i USA, nord for Cuba og resten av Det karibiske hav samt vest for Turks- og Caicosøyene.

Innhold 1 Historie 2 Geografi 3 Politikk 4 Administrative inndelinger 5 Økonomi 6 Kultur

[rediger] Historie

Skjønt Paleo-indianere kan ha vært bosatt i området tidligere, flyttet Taino-indianere fra Hispaniola og Cuba til sørlige Bahamas på 700-tallet etter Kristus og ble Lucayanerne. Det ble gjort et overslag på at det fantes 40 000 Lucayanere i området da Christoffer Colombus ankom øyene. Columbus' første landgang da han kom til amerika var på øya San Salvador, også kalt venteøya, som ligger i de sørlige deler av Bahamas. Det var her Columbus fikk kontakt med Lacayerne og startet å bytte varer med dem.

Etter at de Bahamianske Lucayanerene ble sendt til Hispaniola som slaver sluttet mange Lucayanske samfunn å eksistere ettersom befolkningen ble tvunget til arbeid, militærtjeneste, utvandring, ekteskap og de hadde en rekke sykdommer. Etter at den Lucayanske befolkningen var svært liten var det praktisk talt ingen okkupasjon på øyene helt til engelske kolonister kom fra Bermuda i 1647. De såkalte Eleutherianske Eventyrerne bosatte seg på øya Eleuthera.

Bahamas ble en britisk kronkoloni i 1718. Omtrent 8 000 lojalister og deres slaver flyttet til øyene sent på 1700-tallet fra New York, Florida og Carolinas. United Kingdoms frigjørings prosess ble satt i kraft 1. august 1834 og gjorde dermed en slutt for slaveriet på Bahamas. Dette førte til at mange rømte slaver flyktet over havet fra USA i håp om å få frihet på Bahamas.

Britene ga øyene indre selvstyre i 1964 og i 1973 fikk Bahamas full frihet fra britene men fortsatte å være medlem av samveldet med dronning Elisabeth II som statsoverhode.

[rediger] Geografi

Den største øya i Bahamas er Andros øya. Den ligger helt vest i landet. Andre øyer som kan nevnes er: Eleuthera, Cat Island, Long Island, San Salvador, Acklins, Crooked Island, Exuma og Mayaguana. Bahamas' hovedstad og største by Nassau ligger på den lille øya New Providence. Øyene har et subtropisk klima som er moderert av golfstrømmen.

Caicos og Turks øyene og tre øyer til er en geografisk fortsettelse av Bahamas, men hører ikke til Bahamas samveldet.

[rediger] Politikk

Bahamas er en selvstendig stat innen Samveldet. Landets lovgivende og politiske tradisjoner står veldig nærme Storbritannias.

Den ikke-fastboende Dronningen av Bahamas, Elisabeth II, er det seremonielle statsoverhodet, representert av en Bahamisk generalguvernør. Statsministeren er regjeringssjefen og er leder av det partiet med mest medlemmer i det valgte House of Assembly. Den nåværende generalguvernøren er Arthur Dion Hanna og den nåværende statsministeren er Perry Christie. Det andre kammeret utenom House of Assembly er Overhuset eller Senatet. Senatets medlemmer er ikke folkevalgte men blir utnevnt av generalguvernøren. Den utøvende makten er praktisert av regjeringen, mens den lovgivende makten er utøvd av både regjeringen og de to kammerne.

Partisystemet er dominert av det Progressive Liberale Partiet som er et senter-venstre parti og den Frie Nasjonale Bevegelsen som er et senter-høyre parti. Det finnes også andre små partier som ikke har vunnet valg til parliamentet. Av disse partiene kan det nevnes Bahamas Demokratiske Bevegelse, Samlingen for Demokratisk Reform og det Bahamiske Nasjonalistpartiet.

Konstitusjonell beskyttelse inkluderer frihet i tale, presse, religionsutøvelse, bevegelser og foreninger. Bahamas er et fullverdig deltakende medlem av CARICOM, det karibiske fellesskapet.

Den dømmende makten ligger hos den utøvende makten og den lovgivende forsamling. Rettsvitenskapen er basert på den Engelske alminnelig lov.

[rediger] Administrative inndelinger

Acklins Berry Islands Bimini Black Point Cat Island Central Abaco Central Andros Central Eleuthera City of Freeport Crooked Island East Grand Bahama Exuma Grand Cay Harbour Island Hope Town Inagua

Long Island Mangrove Cay Mayaguana Moore's Island North Abaco North Andros North Eleuthera Ragged Island Rum Cay San Salvador South Abaco South Andros South Eleuthera Spanish Wells West Grand Bahama

[rediger] Økonomi

Den største industrien på Bahamas er turistindustrien. Hovedstaden Nassau har jevnlig besøk av cruiseskip.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	6,21 mrd US$		2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken)	3,9 %		2006, UNDP Database
Industriproduksjon	1,3 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	1,8 %		2006, UN Statistics
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	10,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	-0,78 mrd US$		2006, UN Statistics
Betalingsbalanse	-0,77 mrd US$		2006, WTO Trade profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb	18.155 US$		2005, UN Statistics

[rediger] Kultur

Popgruppen Baha Men, mest kjent for hiten Who Let the Dogs Out fra 2000, er fra øynasjonen.