Arbeidernes internasjonale kampdag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1. mai var for mange i arbeiderklassen langt viktigere enn grunnlovsdagen 17. mai. Her fra en 1. mai-markering i Sel i Gudbrandsdalen i 1910

Arbeidernes internasjonale kampdag (1. mai) er en dag for å vise arbeiderklassens styrke og føre fram viktige saker for arbeidsfolk i dag.

[rediger] Historikk

Den internasjonale arbeiderkongressen kom sammen i Paris i 1889 for å stifte Den annen Internasjonale. Etter forslag fra de fagorganiserte i USA ble 1. mai vedtatt som demonstrasjonsdag. Fra Norge deltok Carl Jeppesen, som sørget for at denne dagen ble valgt også i Norge.

Den første 1. maifeiringen i Norge ble gjenomført i 1890. I Kristiania (Oslo) og Kristiansand ble det arrangert demonstrasjonstog. 3600 mennesker deltok i 1. maitog fra Youngstorget. Arbeidere i Fredrikshald (Halden) feiret dagen med en større fest, og at det i Skien og Hønefoss var møter 1. mai. Men ikke alle markeringene ble gjennomført på selve maidagen. Enkelte steder ble festelighetene utsatt til lørdag 3. mai eller søndag 4. mai for å unngå konflikt med arbeidsgiverne. På Kongsberg holdt Carl Jeppesen foredrag om 8-timersdagen for 400 tilhørere lørdag 3. mai, og på Vikersund dagen etter for 300 arbeidere.

Fram til 1919 var kravet om en lovfestet normalarbeidsdag på 8 timer 1. mai-feiringens fremste, om ikke eneste, krav. Kravets popularitet lå i at det både var et konkret krav om kortere arbeidstid og et symbolsk krav, slagkraftig formulert i den berømte tredelingen "8 Timer arbejde, 8 Timer frihed, 8 Timer hvile", slik det sto på det første norske 1. mai-merket i 1892. I 1935 erklærte Arbeiderpartiregjeringen 1. mai som offisiell flaggdag.

I 1947 anerkjente Stortinget 1. mai som offentlig høytidsdag.

[rediger] Eksterne lenker

Denne politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.