André Derain
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
André Derain (født 10. juni 1880 i Paris, død 8. september 1954 i Paris) var en fransk maler, en av fauvismens forgrunnsfigurer.
Mellom 1906 og 1909 arbeidet Derain etter samme linje som Braque og Picasso, for eksempel i Badende kvinner (1906), men han lot seg aldri påvirke av kubismen.
[rediger] Biografisk
Derain ble født i 1880 i Chatou, Île-de-France.
Derain studerte ved Académie Camillo under ledelse av Eugene Carrière i Paris i 1898-1899. Han arbeidet først med Maurice de Vlaminck i Chatou og deretter i Collioure med Henri Matisse.
I 1905 stilte han og flere andre bilder på Salon d'Automne. Bildene fikk en kunstkritiker til å karakterisere salen bildene var hengt opp i, som «Villdyrburet» (Le cage des fauves), noe som ga navn til kunstnergruppen fauvistene.
I mars 1906 fikk han i oppdrag av kunsthandleren Ambroise Vollard å reise til London og lage en serie bilder med motiver derfra. Gjennom 30 bilder (hvorav 29 fortsatt finnes) skapte han et Londonportrett ulikt alt som til da var laget av for eksempel Whistler eller Monet. Disse byportrettene er fortsatt blant hans mest populære verker. I maleriet The Pool of London (1906) bruker han en neoimpresjonistisk teknikk, noe han senere kom tilbake til.
I 1907 begynte han å arbeide med skulptur og flyttet til Montmartre for å være i nærheten av Picasso og de fleste andre. Han begynte også å bli inspirert av afrikansk kunst. Han leverte tresnitt i primitivistisk stil til diktdebutboken til Guillaume Apollinaire, L'enchanteur pourrissant (1909), og illustrasjoner til en diktsamling av Max Jacob i 1912.
Omtrent på denne tiden begynte kunsten hans å bli preget av hans studier av de gamle mesterne. Formene ble strengere satt og fargene mer avdempet. Årene 1911-1914 blir av noen kalt hans gotiske periode. Han ble tidlig innkalt til tjeneste under den første verdenskrig og ble først dimmitert i 1919. Naturlig nok ble det mindre kunstnerisk aktivitet, men han rakk å levere illustrasjoner til André Bretons første bok: Mont de Piete.
Mellomkrigstiden ga ham rollen som gjenskaper av klassisismen og det tradisjonelle. Han laget scenografien til balleten La Boutique fantasque for Sergej Diaghilev, leder av Ballets Russes. Med den suksessen bak seg fikk han flere tilsvarende oppdrag.
Han var på toppen av sin karriere og fikk Carnegieprisen i 1928 og hadde utstillinger i London, Berlin, Frankfurt, Düsseldorf, New York City og Cincinnati, Ohio.
Under den tyske delokkupasjonen av Frankrike under den andre verdenskrig ble han flittig oppvartet av tyske offiserer som så ham som representant for fransk kultur. Han slapp å havne på listen over entartete kunst og tok imot en invitasjon til et offisielt besøk i Tyskland. Det nazistiske propagandamaskineriet utnyttet dette for alt det var verd og hengte ham samtidig ut som kollaboratør, noe han fikk svi for etter krigen.
Han døde i Garches, Hauts-de-Seine, Île-de-France, Frankrike.
Bildene hans går i dag på auksjoner for 6 - 8 mill USD. Serien med Londonbilder var utstilt i Courtauld Institute in 2005-06.
