Aksel Waldemar Johannessen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aksel Waldemar Johannessen | |
Aksel Waldemar Johannessen (selvportrett) |
|
Født | 1880 |
Død | 25. oktober 1922 |
Nasjonalitet | norsk |
Felt | maler og grafiker |
Aksel Waldemar Johannessen (født 1880, død 25. oktober 1922) var en norsk maler og grafiker. Han var humanist og malte arbeiderklassen og livets tapere. Johannesens arbeid ble ikke anerkjent før etter at han døde i ung alder, og han blir ofte kalt «den glemte kunstner». Han er regnet som en veldig selvstendig kunstner, selv om det er spor av annen norsk kunst i samtiden, eksempelvis fra Edvard Munch, Henrik Lund og Henrik Sørensen.
Innhold |
[rediger] Malerkunsten
I perioder hadde Johannessen alkoholproblemer, og fra 1918 til 1921 var han inne i en meget tøff periode. Hans kone Anne fikk kreft i 1921 og med et stadig økende alkoholkonsum ble tobarnsfaren ustabil. Flere av hans arbeider fra denne tiden er antatt å være selvbiografiske arbeider. Flere ganger malte han seg selv inn i bildene. Dette var uvanlig i samtiden, men ble mer vanlig med postmodernismen. Tematisk er bildene svært ambisiøse, og spenner fra det groteske til det idylliske; fra skildringer av seksualitet, vold, prostitusjon, alkoholisme og krig til idylliske og intime arbeider. Han har monumentale arbeider i stort format, de største er opptil tre meter høye.
Johannessen hadde lite kontakter med resten kunstnermiljøene i Norge. Hovedsakelig hadde han kontakt med forfattere og historikere, blant annet Kristofer Uppdal og Hulda og Arne Garborg.
De dominerende trender i samtiden var lys, former og farger. I Johannessens bilder er det langt mer dramatikk, symbolikk og historiefortelling. Selv om uttrykksformen kunne variere var det hele tiden innholdet som var det essensielle. Sett i et europeisk perspektiv så har han store likhetstrekk med de tyske ekspresjonistene, eksempelvis Max Beckmann. Han har også blitt omtalt som et manglende mellomledd mellom ekspresjonisme og sosialrealistisk kunst.
[rediger] Arbeid med folkedrakter
Johannessen var en av ildsjelene som drev frem Heimen Husflid i Oslo. På 1900-tallet designet han mønstre for bunader ved Heimen. Han tegnet Valdresbunaden og sammen med Hulda Garborg tegnet han også Gudbrandsdalsbunaden. Han var også knyttet til Det Norske Teatret.
[rediger] Utstillinger
Hans bilder ble etter hans død utstilt ved Galleri Blomqvist i januar 1923. Reaksjonene på minneutstillingen var blandede. Blant de nye og fremadstormende var reaksjonene svært positive. Kunstkritikeren Jappe Nilssen likte det han så og det samme gjaldt Edvard Munch og Gustav Vigeland.
Da hans kone Anne døde, ble bildene stuet bort og glemt, inntil de dukket opp på en låve under et arveoppgjør i 1990. Haakon Mehren fant 25 bilder i en kasse, stuet vekk. Bildene er siden blitt utstilt i Oslo, Bergen og Stavanger. Ved utstillingen i Italia ble bildene sett av over 200 000 i Italia, Østerrike og Tyskland. Etter denne utstillingsrunden er bildene igjen lagret i påvente av et endelig utstillingslokale. Nasjonalgalleriet har ikke sikret seg Johannessens bilder, selv om de ble tilbudt å kjøpe sentrale verker i 1992.
[rediger] Litteratur
- Mehren, Haakon (red.): Aksel Waldemar Johannessen, vår glemte maler. Oslo, Gyldendal, 1992.
- Aksel Waldemar Johannessen - Images of a Nordic Drama, Milano, Electa, 1994
[rediger] Eksterne lenker
- Aksel Waldemar Johannessen: The rediscovery of a great artist
- Artikkel i Aftenposten om Aksel Waldemar Johannessen
- Aftenposten: - Burde hatt bilder