Ørekyte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ørekyte | |
---|---|
Vitenskapelig(e) navn: |
Phoxinus phoxinus Linnaeus, 1758 |
Norsk(e) navn: | ørekyte, ørekyt, kime m.m. |
Hører til: | karpefamilien, karpefisker, Ostariophysi |
Habitat: | ferskvann |
Utbredelse: | fra de britiske øyer og øst i Spania til Øst-Sibir |
Ørekyte (Phoxinus phoxinus) er en torpedoformet fisk i karpefamilien.
[rediger] Beskrivelse
Ørekyte kan bli opp mot 15 cm lang, men det normale er en lengde på cirka 8-10 cm. Sidelinja er vanligvis ufullstendig bak midten av kroppen. Den har ingen skjeggtråder. Skjellene er små. Rygg- og gattfinne har rett eller konkav profil. Buken er hvit eller gråhvit, ryggen er mørk brun og langs sidene har fisken 10-20 tverrbånd. Finnene og sidelinja er lyse. Hannene og hunnene har gytevorter på oversiden av hodet og foran på brystfinnene. Kjønnsmodne hanner får rødlig buk og bryst og ryggen blir mørk, nesten svart.
Kjønnsmodningen inntrer fra 1-2 års alder. Hunnen gyter om sommeren 200-1000 gule egg, ca 1 mm i diameter som klekkes etter ca. 1 uke.
Ørekyten lever i stim både i rasktflytende elver, bekker og i innsjøer med stein og grusbunn. Der spiser den alt fra insektlarver, krepsdyr, rogn og fiskeyngel til planter. Ørekyt blir brukt til dyrefor i Øst-Europa. I Norge har den mest blitt benyttet som levende agn for annen fisk, selv om dette er forbudt.
Fisken går i stim langs land og regnes som en betydelig konkurrent i matfatet for ørretyngel, som den deler diett med. Arten er svært tilpasningsdyktig.
Siden 1960-tallet har ørekyten bredt seg til stort sett alle fylker i Norge. Utover at den følger elver, kan den også spre seg gjennom utsettingsprosjekt fordi den er til forveksling lik røye. Tidligere ble den faktisk også satt ut som mat for ørreten.
[rediger] Annet
Ørekyte er uønsket i norsk fauna og arten står på norsk svarteliste. Bekjemping av ørekyte skjer gjennom skilting, forbud og behandling med rotenon.
[rediger] Eksterne lenker
Wikispecies: Phoxinus phoxinus – detaljert artsinformasjon |