Vikunja
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vikunja | |
|---|---|
 Foto: Rico Hübner
|
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Vicugna vicugna Molina, 1782 |
| Norsk(e) navn: | vikunja |
| Hører til: | vikunjaer, kameldyr, pattedyr |
| Habitat: | fjellområder og høysletter |
| Utbredelse: | Sør-Amerika |
Vikunja (Vicugna vicugna), gjennom spansk fra quechua wik'uña, er et kameldyr som lever på Altiplano i sørlige Peru, i deler av Bolivia, i nordre Chile og nordvest i Argentina. Den største bestanden finnes i Peru. Sammen med guanako er vikunja de de eneste ville kameldyrartene i Sør-Amerika. Den er en slektning av de kultiverte artene lama og alpakka. Hvert individ produserer 200–250 gram ekstrem fin ull årlig til en kilopris av ca USD 300–500 (2002). Også inkaene verdsatte vikunjaen for ullkvaliteten, det var forbudt for andre enn herskerne å bære klær av vikunjaull. Både den gangen og i dag er vikunjaen verna av lovverk, men i en periode gikk det for seg mye ukontrollert krypskyting slik at populasjonen kom ned i ca 10 000 dyr på 1960-tallet. Etter at ble det satt inn vernetiltak både i Peru og i Chile, har bestanden kommet opp mot 200 000 dyr, av det ca 120 000 i Peru. Selv om tallet virker komfortabelt, er arten klassifisert som sårbar av Verdens naturvernunion og som truet av Indredepartementet.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Vikunja er det minste av kameldyra, voksne dyr har ei kroppslengde på 1,45–1,6 meter, skulderhøyde på 75–85 cm og veier mellom 35 og 65 kilogram. Den har ei mer elegant bygning enn guanakoen, og er noe mindre med litt kortere hode og lengre ører. Pelsen er gulbrun på ryggen mens hår på hals og bryst er lyse og ganske lange. Dyra er skye og kan flykte i en fart på 47 km pr time i ei høgd på 4 500 moh.
[rediger] Habitat
Dette kameldyret lever i skogløst graslandskap og på fjellsletter i regionen over ca 3200 moh. I habitatet vokser bare næringsfattig gras av fleirårige planter og grastuster som er harde å beite. Temperaturen varierer mye i denne høyden, fra under frysepunktet om natta til sterk solvarme om dagen. Habitatet må sørge for god vasstilgang, dyra krever drikkevatn hver dag og går sjelden over to kilometer fra nærmeste vasskilde.
[rediger] Levevis
Vikunjaen lever i familiegrupper på 6–10 dyr med et dominerende hanndyr sammen med hunndyr og ungdyr. Flokken hviler på ei høyde over beiteområdet. De lager gjødningshauger på ca 4 meter i diameter. Paringstida er på høsten, svangerskapstida er på rundt 11 måneder og kalven dier i opp til 10 måneder. Dyra er kjønnsmodne etter 2 år og kan nå en levealder på 15–20 år. Unge hanndyr lever i ungkarsflokker større enn de vanlige familieflokkene. Naturlige predatorer er puma og andesrev. Kondorer dreper normalt ikke selv, men eter åtsel fra døde vikunjaer.
[rediger] Utnyttelse av arten
I førkolumbisk tid var høsting fra populasjonen særs regulert, det har vært foreslått at så mye som to millioner dyr levde i Andes med en utbredelse så langt nord som i Ecuador. Etter at arten ble nær utrydda kom det i gang internasjonale vernetiltak fra 1969. Det ble oppretta et nett av verneområde etter en aksjonsplan i de landa som hadde bestand. På 1980-tallet kom det i gang prosjekt for berekraftig høsting av populasjonen i samarbeid mellom mindre lokalsamfunn og styresmakter innenfor verneområde. Et eksempel på et slikt reservat er La Reserva Nacional de Pampa Galeras i Ayacucho-regionen i Peru med et areal på 6 500 hektar.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Vicunja vicunja – bilder, video eller lyd |
[rediger] Kilder
- Nettside hos ecology.info
- Lichtenstein, G. og N. Renaudeau d'Arc 2002. Vicuña use by Andean communities: a risk or an opportunity? (On-line), Universidad de Buenos Aires. Tilgang den 14. mars 2006
- Kim, D. 1999. Vicugna vicugna (On-line), Animal Diversity Web. Tilgang den 14. mars 2006
- Antonio Tovar: Sustaining vicuna populations through community involvement
