Universitetet i Leiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Universitetet i Leiden (nederlandsk: Universiteit Leiden, latin: Academia Lugduno Batava) er Nederlands eldste universitet. Det ligger i Leiden i provinsen Zuid-Holland, og har omlag 17 000 studenter.

Universitetet i Leiden ble grunnlagt i 1575 av Vilhelm I av Oranien; Huset Oranien-Nassau og universitetet har fortsatt tette bånd. I dets tidlige historie ble fremstående forskere tilknyttet universitetet, og det fikk snart rykte på seg som et av de fremste lærestedene i Europa. Det var ved dette universitet som René Descartes' teorier fikk sitt første gjenombrudd, och det ble også et sentrum for filologi, botanikk og medisinsk vitenskap. Til forskjell fra universitetene i Frankrike og Italia, ble Leiden også et viktig sted for protestantismen; da Justus Lipsius konverterte til katolisismen i 1590 måtte han trolig oppgi sitt professorat ved universitetet.

Dets første campus var ved St. Barbaraklosteret, men flyttet i 1581 til De hvite nonnenes kloster. Bygningen ble ødelagt i 1616, men universitetet eier fremdeles det stedet.

Blant de mest berømte institusjonene ved universitetet er observatoriet fra 1633, det naturhistoriske museet med sitt anatomiske teater, det historiske museet (Museum van Oudheden) samt Hortus Botanicus. Universitetsbiblioteket har mer enn 3,5 millioner bøker. Det er medlem av Coimbragruppen, Europaeum og League of European Research Universities.