Svømmesnipe
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Svømmesnipe | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Phalaropus lobatus |
| Norsk(e) navn: | svømmesnipe |
| Hører til: | svømmesniper, snipefugler, vade-, måse- og alkefugler |
| Habitat: | åpent hav eller nær våtmarksområder |
| Utbredelse: | se kartet |
 rød: hekkeområder blå:overvintringsområder |
|
Svømmesnipe (vitenskapelig navn Phalaropus lobatus) er en liten vadefugl. Denne svømmesnipen hekker i arktiske regioner i Nord-Amerika og Eurasia. Den er trekkfugl, og uvanlig for en vadefugl, overvintrer den på sjøen i tropiske havområder.
Svømmesnipa er omtrent 18 cm i lengde, med et rett nebb. Den hekkende hunnen er overveiende mørk grå på oversiden, med et kastanjebrunt øvre bryst og nakke, svart ansikt og en hvit hals. Den hekkende hannen har en mer anonym fjærdrakt. De har lapper rundt tærne for å hjelpe til med svømminga. Ungfuglene er grå, men har en brun overside, med en brungul buk og en svart øyelapp. I vinteren er fjærdrakten hovedsakelig grå over og hvit på undersiden, men den svarte øyelappen er tilstede.
Hos svømmesnipene er kjønnsrollene reversert. Hunnene er større og mer fargerike enn hannene. Hunnene forfølger hannene, kjemper om hekkeområder, og vil aggressivt forsvare reiret og valgte partnere. Etter at hunnene har lagt eggene, begynner hunnene på trekket sørover og overlater ansvaret til hannene med å ruge eggene og ta av ungene. Hunnen legger tre til sju egg på bakken nær et våtmarksområde. Ungene finner som regel maten selv og er i stand til å fly 20 dager etter klekking.
De lever av små insekter eller krepsdyr.
Nesten hele den tiden hvor de ikke hekker, tilbringer de på åpent vann. Arten er ofte veldig tam, og tilnærmelig.
Svømmesnipe er en av artene hvor AEWA (Agreement on the Conservation of African-Eurasian Migratory Waterbirds) gjelder.
