ebooksgratis.com

See also ebooksgratis.com: no banners, no cookies, totally FREE.

CLASSICISTRANIERI HOME PAGE - YOUTUBE CHANNEL
Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions
Slaget ved Stiklestad - Wikipedia

Slaget ved Stiklestad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En illustrasjon av slaget laget av Halvdan Egedius (1877-1899)
En illustrasjon av slaget laget av Halvdan Egedius (1877-1899)

Koordinater: 63°47′48″ N 11°34′00″ Ø Slaget ved Stiklestad den 29. juli 1030 er et av de mest berømte slag i Norgeshistorien. I dette slaget ved Stiklestad i Verdal kommune, mistet kong Olav Haraldsson livet. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget representerer idag innføringen av kristendommen til Norge.

Innhold

[rediger] Bakgrunn

I 1028 måtte Olav Haraldsson, 13 år etter at han ble konge, gå i eksil etter at Knut den mektige og Ladejarlen hadde inngått en allianse. Han flyktet til Gardarike (Russland), og oppholdt seg der et års tid.

Da Håkon Jarl druknet i 1029 øynet Olav igjen muligheten til å komme til makten i Norge. Han vendte tilbake gjennom Sverige med en hær, og kom fram til Verdal, nord for Nidaros. Den 29. juli 1030 møtte han der, ved gården Sul, en hær ledet av Hårek fra Tjøtta, Tore Hund og Kalv Arnesson. Snorre Sturlason skrev, vel å merke 200 år senere, at denne hæren besto av mer enn 7.000 mann, omkring dobbelt så mange som det Olav hadde. Tallet er usikkert, både de absolutte tall og forholdstallet. Det virker dog riktig at Olav hadde færre soldater med seg enn hans motstandere.

Olav hadde på dette tidspunktet ingen vesentlige støttespillere i Norge. Han hadde gjort seg upopulær hos stormennene gjennom sin tyranniske opptreden, hos bøndene gjennom tvangskristningen og hos sin egen familie ved å utrydde konkurrenter til tronen. Kongshæren besto hovedsakelig av utenlandske soldater og tilfeldige eventyrere han hadde rekruttert på veien gjennom Sverige. Den såkalte bondehæren var en bred allianse der de fleste norske høvdinger inngikk, sammen med frie bønder, både kristne og hedninger.

[rediger] Slaget

På morgenen, før slaget begynte, sov Olav en stund. Han skal ha fortalt etterpå at han hadde drømt at han klatret opp en stige inn i himmelen. Dette ble en viktig del av Olavslegenden, da det ble sett som et tegn på at Olav hadde fått vite at han skulle lide martyrdøden.

Bondehæren viste seg å være den sterkeste, og Olav ble omringet av sine fiender. Snorre forteller at han ble drept av tre sår; Torstein Knarresmed hugde ham i låret med øks, Tore Hund stakk et spyd i magen hans og han fikk et hugg i halsen med sverd. Legenden forteller at han fikk hugget i låret først, og da kastet fra seg sverdet. Av disse tre sårene døde kongen.

Det blir som regel oppgitt at Kalv Arnesson var den som hugde kongen på venstre side av halsen, men Snorre Sturlasson oppgir selv tvil om dette. Ved Kalv Arnessons side var det en annen ung mann som også het Kalv, sønn av Arnfinn Armodsson. Snorre sier kun at kongen fikk et hugg av en Kalv, og legger til «Folk er ikke enige om hva det var for en Kalv som gav kongen det såret.»

[rediger] Etterspill

Etter hans fall snudde stemningen i bondehæren, først hos høvdingene og siden hos bøndene. Olav ble gravlagt like ved slagstedet, og rykter begynte å gå om at han var en helgen. Etter et år ble hans lik gravet opp, og man fant ut at det var like friskt som da han døde. Dette ble sett som et sikkert tegn på hans hellighet, og liket (fra da av sett som et viktig relikvie) ble flyttet til Nidaros og oppbevart i St. Olavs skrin, den viktigste og mest kostbare gjenstanden som eksisterte i Norge i middelalderen.

[rediger] Slagstedet

29. juli 1954 ga eieren av gården Sul tillatelse til å oppføre et teaterstykke basert på slaget på sin eiendom. Spelet om Heilag Olav ble et årvisst fenomen, og er det største utendørsdrama i Skandinavia, sett av mer enn 600 000 besøkere.

Den katolske kirke kjøpte i 1875 en tomt rett ved slagstedet for å bygge kapell der. Dette sto ferdig akkurat i tide til feiringen av 900-årsdagen for slaget, 29. juli 1930. Kapellet, som naturlig nok heter St. Olavs kapell, er fortsatt i bruk, og i jubelåret 2000 ga pave Johannes Paul II avlat til de som deltok i liturgiske feiringer der i forbindelse med olsokfeiringen.

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker


aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -