Sladder
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen handler om begrepet «Sladder». For tv-programmet, se Sladder (TV-program).
Sladder refererer til nyheter og privat informasjon om navngitte enkeltpersoner og grupper av personer. Sladder har tradisjonelt blitt spredt gjennom nettverk fra person til person. I dag kan sladder like gjerne bli formidlet med større systematikk gjennom media som har utviklet sin forretning på å selge sladder. Slike formidlere finnes både innenfor ukebladspressen, aviser, radio og fjernsyn. Å sladre vil si å delta i slik informasjonsformidling.
Innhold |
[rediger] Ordets og fenomenets opprinnelse
Man må anta at mennesker har gjort bruk av sladder så lenge språk og sosiale strukturer har eksistert, man finner fenomenet i de kulturer som er blitt undersøkt. Det norske ordet sladder kommer fra det lågtyske «sladdern» (klaske, plaske, skravle, pludre) som også kan forklare en tidligere utbredt forståelsen av sladder som likegyldig prat.
[rediger] Sladderens ulike former og hensikter
Sladder brukes i dag bevisst til å spre positiv ladet informasjon om mennesker, kan være forankret i en tro på at en hvilkensomhelst informasjon er bedre enn ingen oppmerksomhet om personen. Innenfor forretnings- og næringslivet kan sladder være et verktøy for å forme strukturer for eksempel med hensikt å plassere personer og organisasjoner innenfor hierarkier, jevnfør også fenomenet omdømmejustering.
Når en innenfor grupper styrker moralen med positiv informasjon om personer internt, og negativ informasjon om eksterne personer kan det være bevisst bruk av sladder. Sladder kan på den måten inngå som en ingrediens i sosial trening og nettverksbygging.
I noen tilfeller lekkes privat informasjon om andre som skulle vært fortrolig, dette kan skje bevisst for å plante sann privat informasjon, eller informanten kan røpe den ved uhell, det skjer gjerne blant barn. Blant barn forbindes også sladder negativt med angiveri: «Sladrehank skal selv ha bank».
Den negative betydning av sladder er sladder assosiert til kvinnesnakk, misunnelse, baksnakking og ryktespredning, har blitt koplet til bygde- og småbymiljøer og har blitt forklart med janteloven.
Ofte forbindes også sladder med planting av usann eller ikke-verifisert informasjon, kan være ledd i systematiske kampanjer for å skade andre mennesker eller organisasjoner, noen ganger for å fordreie omdømmet til mennesker og systemer. Dette skjer i ulike skalaer, fra vennegjenger til aktører i forretningsverdenen og nasjonal og internasjonal politikk. Den mest uskyldige formen kan være et resultat av behovet for å uttrykke følelser og antipatier, mens det andre ganger kan være ønske om å sverte og kanskje til og med styrte demokratisk valgte ledere.
Det er et behov for sladder i alle sosiale sammenhenger, undersøkelser påviser at opp mot 70 % av all kommunikasjon i mellommenneskelige forhold dreier seg om sladder. Dette har mange utnyttet til en levevei, den delen av ukebladspressen som har spesialisert seg på omtale både av de ekte kjendiser og av personer av den type «kjendiser» som trenger hjelp til å bli kjent, man snakker om den såkalte sladrepressen. Denne formen for sladrespredning skjer også svært ofte i mot viljen og i mot ønsket til kjendisen som da blir et offer og man kan si den representerer en moderne form for sladrespredning. I flere land har kjendiser ment seg skadet av sladrepressen og har tatt rettslige skritt for oppreising. Et konkret eksempel er den negative og usanne omtale som kronprinsesse Mette-Marit har vært utsatt for i tyske og norske ukeblad samt i andre artikler som har tiltatt form av kampanjer.
I tilfellet med sladrepressen kan en også si at sladder fyller et behov for lett tilgjengelig underholdning i befolkningen.
[rediger] Se også
[rediger] Bibliografi
- Anders Giæver Sladder! Bedre enn sitt rykte. Press forlag, 2004.
