Rudolf Falb
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Falb (født 13. april 1838 i Obdach i Steiermark, død 29. september 1903 i Berlin-Schöneberg) var en østerriksk forsker, som beskjeftiget seg med jordskjelv og meteorologi.
Falb studerte først teologi ved Universitetet i Graz, ble ordinert til prest og arbeidet så som sjelesørger i den katolske kirke. Senere ble han lærer og studerte i Praha matematikk, fysikk og astronomi og i Wien geologi.
I 1872 gikk Falb over til protestantismen. Allerede i 1868 hadde han grunnlagt det populære astronomiske tidsskriftet Sirius. Mellom 1877 og 1880 reiste han rundt i Syd- og Nordamerika og utførte vulkanologiske og arkeologiske studier.
I 1887 flyttet han til Leipzig og senere til Berlin. Rudolf Falb døde 29. september 1903 i Berlin-Schöneberg.
[rediger] Verker
- Grundzüge zu einer Theorie der Erdbeben und Vulkanausbrüche. Graz (1870)
- Gedanken und Studien über den Vulkanismus. Graz (1875)
- Von den Umwälzungen im Weltall. Wien (1881) (Oversatt til svensk av O. H. Dumrath: Stormar och jordbäfningar. Stockholm (1887))
- Sterne und Menschen. Wien (1882) (Oversatt til svensk av J. Granlund: Stjernor och menniskor. Blickar i verldsrymden. Stockholm (1887))
- Das Land der Inca in seiner Bedeutung für die Urgeschichte der Sprache und Schrift. Leipzig (1883)
- Wetterbriefe. Wien (1883)
- Das Wetter und der Mond. (Wien (1892)
- Kritische Tage, Sintflut und Eiszeit. Wien (1895)
[rediger] Weblinks
Litteratur av og om Rudolf Falb i det tyske nasjonalbibliotekets katalog
