Riksvei
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geografisk omfang: Denne artikkelen eller seksjonen representerer ikke et globalt ståsted. Du kan hjelpe Wikipedia ved å redigere den og gi den større geografisk omfang.En riksvei er i Norge en bilvei som av Statens vegvesen er klassifisert som riksvei. Riksveiene administreres av Statens vegvesen.
Alle ordinære riksveier er asfaltert. Unntakene er riksveier med spesiell status eller vern. «Grusveipakken» var prosjektet som sørget for at alle gjenværende riksveier som ikke hadde verdi i henhold til Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, fikk asfaltdekke. Riksvei 716 mellom Bergli og Valen på Frøya i Sør-Trøndelag var den siste ordinære riksveistrekningen med grusdekke. De to gjenværende kilometerne ble asfaltert 17. desember 2003 blant annet ved hjelp av daværende samferdselsminister Torild Skogsholm.
Riksveier som beholdes som grusveier i henhold til verneplan er riksvei 252 (Tyin–Eidsbugarden), riksvei 258 (Grotli-Ospeli bru) og riksvei 886 (Bjørnstad–Jacobselv).
Riksveier deles inn i tre kategorier: europaveier, stamveier og andre riksveier. Europaveiene har en E foran riksveinummeret og er merket med grønne skilt med hvit skrift. Stamveiene inngår i det nasjonale transportnettet og er også merket med grønne skilt. Stamveier har, med ett unntak, enten en- eller tosifret riksveinummer. Riksveier med ensifret nummer er alle stamvei, unntatt en del av Rv 7 (fra Gol til Bergen). Andre riksveier har enten to- eller tresifret nummer, og er merket med hvite skilt med svart skrift. Veier med tosifrede nummer er regionale riksveier, mens tresifrede er mer lokale, kortere veier.
Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1931. Fra 1912 hadde veiene vært inndelt i hovedveier og bygdeveier.
