Regnstav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Regnstav er et svært primitivt «musikkinstrument». Det ble utviklet av en urbefolkning med uvisst opphav, trolig en indianerstamme, da instrumentet i dag ses mest brukt av omstreifende indianergrupper som fremfører sin musikk.

Instrumentet produserer ingen tone, ei heller er det noe rytmeinstrument. Ved bruk produserer instrumentet, som navnet tilsier, lyden av regn. Dette instrumentet kan på mange måter kalles den første «synthen», da dens oppgave er å gjengi en lyd fra naturen. Vel å merke er dette ikke noe elektrisk instrument.

Instrumentet fungerer på følgende måte: «Resonanskassen» er en sylinder i tre, med topp og bunn. Altså er det ingen munnstykker eller annet til å produsere lyd med. Inni sylinderen er det festet flerfoldige trepinner mot hverandre, som danner et slags nett av pinner som gjennomsyrer sylinderens indre. I tillegg er sylinderen fylt med erter eller lignende. Småstein kan også brukes, eller tørkede maiskorn med mer. Den aktuelle indianerstammen brukte det de hadde til rådighet.

[rediger] Historie

Opprinnelig ble regnstaven brukt av «heksedoktorer» eller sjamaner som et hjelpemiddel til å påkalle regn eller annen værforandring, mer enn å produsere musikk. Det er først i senere tid at instrumentet er blitt brukt i musikken, og da mer som en effekt enn et solistisk instrument.