Nesledyr
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Nesledyr | |
|---|---|
galicien2005.jpg/260px-Seeanemone(actinia_fragacea)galicien2005.jpg) Hesteaktine (Actinia equina) i tidevannsdam |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cnidaria, [Coelentera], [Coelenterata] |
| Norsk(e) navn: | nesledyr |
| Hører til: | vevsdyr, dyr, Opisthokonta |
| Antall arter: | ca. 10 000 |
| Habitat: | vann, hovedsakelig hav |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: | |
Nesledyr er en stor dyrerekke. Koraller, sjøanemoner og maneter er velkjente nesledyr, men de omfatter også mange mindre kjente grupper.
De har en enkel bygning, der kroppen består av to cellelag: en indre entoderm, og en ytre ektoderm. Skjønt de genetisk sett kan være like kompliserte som dyr med mer avansert anatomi. I motsetning til de fleste andre dyr er de radiærsymmetriske. Nesledyr er blant de eldste dyrefossiler, og forekom allerede i prekambrium for 550 milioner år siden.
Gruppens suksess skyldes en rekke forhold: De kan danne kolonier ved ukjønnet formering. Den enkelte polypp i det fastsittende polyppstadium som finnes hos mange arter kan i tillegg produsere en mengde frittlevende medusestadium. Deres gelatinaktige kropper krever mindre ressurser enn f.eks. fisk, og deres unike nesleceller har utvilsomt bidratt betydelig til deres suksess. Mye tyder på at nesledyrene kan ha skilt seg ut som en egen gruppe allerede for 700 millioner år siden, et tidsrom de har benyttet godt til å mestre sine omgivelser.
