Nøytronstjerne
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nøytronstjerner er en av de tre mulige endeproduktene vi får når stjerner har gått tom for kjernefysisk brensel. Det vil si all hydrogen er gått over til helium og tyngre grunnstoffer i fusjonsprosesser. Da har vi ikke lenger noe strålingstrykk som kan motvirke den enorme gravitasjonen fra stjerna, og dersom stjerna har stor nok masse vil heller ikke trykket fra elektronene klare å motvirke gravitasjonskreftene.
Når atomet så kommer under sterkt press, som i en nøytronstjerne, presses elektronene inn i kjernen, reagerer med protonene, og danner nøytroner. Derav navnet nøytronstjerne. Hele stjernen får da samme tetthet som en atomkjerne. Typisk radius på en nøytronstjerne er ca. 10 km.
Det finnes flere typer nøytronstjerner, blant annet pulsarer, magnetarer og kvarkstjerner, som for øyeblikket er hypotetiske. I dag er det tre himmellegemer som astronomene tror kan være kvarkstjerner.
Dersom stjernen har mindre masse, kan den i stedet bli en hvit dverg. Om massen er større, kan den bli et sort hull.
