Mindaros

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mindaros var en spartansk admiral som ledet den peloponnesiske flåten i 411 og 410 f.Kr. under Peloponneskrigen. Han lyktes i å flytte fronten til Hellespont, men opplevde så en rekke nederlag. I det tredje og siste av disse ble han selv drept, mens hele den peloponnesiske flåten ble erobret eller ødelagt.

Mindaros fikk først kommandoen ved Milet, hvor satrapen Tissafernes hadde lovet spartanerne at de skulle få selskap fra den betydelige fønikiske flåten som skulle stilles under hans kommando. Mindaros innså etter flere måneders ventetid at en slik flåte ikke var på vei, og han tok den strategiske avgjørelsen med å flytte sin flåte til Hellespont, hvor satrapen Farnabazos hadde lovet ham større støtte enn han fikk fra Tissafernes.

Mindaros dro ut fra Milet med 73 skip. En storm tvang ham i land ved Khios, men han ble bare værende der noen få dager. Han seilte raskt for å unngå en athensk flåte som ble ført opp fra Samos for å møte ham, og han lyktes i å føre flåten sin mellom Lesbos og fastlandet og inn i Hellespont. Der feide han til side en liten athensk flåte og sluttet seg til de få allierte skipene i regionen i den spartanske basen ved Abydos. Mindaros hadde dermed plassert flåten sin i en slik stilling at han kunne avskjære de athenske kornforsyningene, og han hadde tvunget den athenske flåten til å utfordre ham på et sted han selv hadde valgt.

Men fra dette tidspunktet av, vendte Mindaros lykke seg. Fem dager etter at han ankom Abydos, seilte athenerne inn i de trange farvannene ved Hellespont for å møte hans tallrikt overlegne styrke. I det resulterende slaget ved Kynossema, virket det som en peloponnesisk seier var innen rekkevidde, siden athenernes venstre flanke ble avskåret og sentrum ble drevet på land ved Kynossema. Men det overlegne sjømannskapet til de athenske kapteinene og sjømennene vendte slagets gang, og Mindaros' flåte flyktet tilbake til Abydos med tap.

Mindaros tilkalte forsterkninger til Abydos, men led et nytt nederlag i slaget ved Abydos da en liten gruppe av skip som seilte for å slutte seg til ham ble fanget av den athenske flåten. Mindaros seilte ut for å redde dem, men etter et slag med harde kamper, vendte ankomsten til Alkibiades med athenske forsterkninger slaget til peloponnesisk flukt. Peloponneserne led igjen tap på vei tilbake til Abydos.

I løpet av de neste månedene bygget Mindaros opp igjen sin flåte med finansiell støtte fra Farnabazos. Flåten bestod av 80 triremer innen våren 410. Han seilte østover til Kyzikos hvor han beleiret byen med hjelp fra Farnabazos' hær og stormet den. Athenerne forfulgte ham, og i farvannet utenfor Kyzikos trakk de ham inn i en dødelig felle i slaget ved Kyzikos.

Mens Thrasybulos og Theramenes ventet utenfor synsvidden med et antall triremer, tok Alkibiades førti skip og viste seg utenfor Kyzikos. Mindaros tok agnet og satte etter med hele sin flåte i forfølgelse. Da han var langt nok fra kysten, dukket de skjulte athenske styrkene opp for å avskjære ham fra å kunne trekke seg tilbake. Mindaros var omringet og ledet sine skip i en desperat flukt mot en strand sørvest for byen, den eneste retningen som var åpen for ham. Mindaros' menn gikk i land med Alkibiades' styrker i hælene, og Farnabazos' styrker som hadde kommet for å støtte dem, kjempet for å forhindre athenerne fra å trekke skipene deres til sjøs.

Til å begynne med ble athenerne drevet tilbake, men Thrasybulos og Theramenes som førte sin styrker med seg, samt de athenske landstyrkene bakfra, klarte til slutt å drive perserne bort. Mindaros delte opp sin styrke for å møte trusselen som han nå stod ovenfor fra begge sider, men han falt i kampene og den peloponnesiske motstanden oppløste seg. Alle skipene til flåten ble enten ødelagt eller erobret

I etterkant av dette knusende nederlaget ble Mindaros' navn udødeliggjort i et av de mest berømte eksemplene på lakonisk kortfattethet. Et brev sendt til Sparta ble tatt av athenerne. Det lød: «Skipene er tapt. Mindaros er død. Mennene sulter. Vi vet ikke hva vi skal gjøre.»