Lothar Bisky
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lothar Bisky (født 17. august 1941 i Zollbrück, Pommern) er en tysk venstreradikal og tidligere kommunistisk politiker. Han er leder for det venstreradikale partiet Die Linke, etterfølgerpartiet etter Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), det statsbærende kommunistpartiet i DDR.
Bisky var første gang leder for SEDs etterfølgerparti, som da het Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), fra 1993 til 2000. I 2003 ble han igjen valgt til partiets leder. Partiet skiftet i 2005 navn til Die Linkspartei.PDS og i 2007, etter en sammenslåing med det vesttyske småpartiet WASG, til Die Linke.
Lothar Bisky, som vokste opp i Schleswig-Holstein, innvandret til DDR i 1959. Der fikk han privilegerte posisjoner i det kommunistiske systemet, bl.a. som dosent ved Akademie für Gesellschaftswissenschaften beim Zentralkomitee der SED og rektor ved Hochschule für Film und Fernsehen Potsdam frem til 1990. Han ble medlem av SED allerede i 1963.
Bisky er omstridt på grunn av sin mulige Stasi-fortid og fordi han blir observert av Bundesamt für Verfassungsschutz på grunn av mistanke om forfatningsfiendtlig holdning. Ved valget i 2005 ble han valgt inn i Forbundsdagen og forsøkte å bli valgt til en av parlamentets 6 visepresidenter. Han tapte i alle fire valgomgangene på grunn av de andre partienes skepsis mot ham som følge av mistankene om hans Stasi-fortid. Det såkalte Rosenholz-arkivet inneholder to kartotekkort hvor Bisky fra 1966 er registrert i Stasi med dekknavnet «Bienitz» og fra 1987 med dekknavnet «Klaus Heine». Bisky hevder å ha hatt «de vanlige kontaktene» til Stasi, men nekter for å ha underskrevet en forpliktelseserklæring.
Stasi beskrev Lothar Bisky som «en pålitelig kamerat» som «strengt følger ordrer og alltid er ærlig overfor Ministeriet for statssikkerhet [Stasi]»[1].
I 2007 benektet Bisky at det hadde eksistert en ordre om å skyte flyktninger ved Berlinmuren, til tross for at drapene på flyktninger er allment kjent. Uttalelsen ble kritisert også av folk innenfor hans eget parti.
[rediger] Referanser
- ^ «Akte Bisky: 'Ein zuverlässiger Genosse'», i Frankfurter Allgemeine Zeitung, 7. november 2005.