Langøygruvene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Langøygruvene på Langøy i Kragerø var jerngruver som leverte malm til Fritzøe Jernverk og Bærums Verk.

[rediger] Eiere

Mørland gård i Kjølebrønn er kanskje det eldste jernverket. Her var også en masovn til smelting av malmen.

I 1609 fikk hammersmed Anders Henrichsen bevilgning til anlegg og drift av en smeltehytte. Gården Mørland og bonden Olluff Mørland er første gang nevnt i 1528.

I 1641 ble Mørland jernverk kjøpt av hollenderen Gabriel Marselius og broren Selius, det var de samme som startet gruvedrifta på Langøy og drev Mørland til 1662 da de solgte til Peder Truelsen fra Kragerø.

Jernverket ble lagt ned i 1665.

Gyldenløve kjøpte opp vestre Langøy like etter år 1700.

I 1882 ble gruvene kjøpt av H. Biørn jr. fra Kragerø.

I 1906 begynte AS Norske Mineraler prøvedrift i Grevinne Wedels gruve igjen. I 1907 ble det satt igang lensing av Fru Anker gruve, og det ble bygd en 950 meter lang taubane til lasteplassen ved fjorden. Taubanen førte 10 tonn malm i timen og ca. 75000 tonn malm ble utvunnet fra gruvene mellom 1906 og 1921. Det meste av malmen gikk til Tinfoss Jernverk ved Notodden som nå hadde overtatt driften av grevinne Wedels gruve.

De største gruvene på Langøy:
Kåsefjellgruva - Bjørnåsgruvene - Jonshull gruve - Høymyrås - Grev Christians gruve - Trødalen - Tangemyrås gruve - Tangelede - Fru Anker - Grevinne Wedel - Myrskjærpet - Kampenhaug - Snippen - Bukkefjell og Smediedalsgruvene.

Fru Anker og grevinne Wedel gruve var de største i Kragerødistriktet og var i århundreder landets nest største.