Kyrassér
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kyrassér var en kavalerist ikledd kyrass, en bryst- og ryggharnisk, opprinnelig av lær. Kyrassérene opptrådte først på slutten av 1400-tallet og var etterkommere av middelalderens riddere i rustning. Betegnelsen stammer fra det latinske corium (kyrass), som betyr lær, ettersom de eldste kyrassene var laget av lær.
De første kyrassérene skilte seg ikke spesielt fra middelalderridderne; de bar full rustning og det eneste utstyret som skilte dem fra ridderne var ridestøvler i lær og bruk av tønnelåspistoler, i tillegg til lanser og sverd.
Kyrassérene bar rustning lenge etter at den ble overflødig på grunn av stadig hyppigere bruk av skytevåpen. Omfanget av rustningen ble imidlertid gradvis redusert, slik at den ved slutten av 1600-tallet kun besto av en brystplate (plastron), ryggplate (carapace) og hjelm.
De første registrerte kyrassérene ble organisert som 100-manns regimenter med østerrikske kyrassérer i 1484 for å tjene den fremtidige Maximilian I av det tysk-romerske rike. Frankrike introduserte sine egne kyrassérer i 1666. Ved 1705 inkluderte den tysk-romerske keiserens personlige styrker i Østerrike 20 kyrassérregimenter.
Kyrassérer hadde en prominent rolle i armeene til Fredrik II av Preussen og Napoléon I av Frankrike. Sistnevnte økte antallet franske kyrassérregimenter til 14 ved slutten av hans regjeringstid.
Kyrassérer ble som regel ansett som tungt kavaleri; «store menn på store hester». Omsider utviklet de fleste kyrassérregimentene seg imidlertid til andre kavalerityper som lansénerer, husarer eller dragoner. I 1914 var det fortsatt kyrassérer i den tyske hæren (10 regimenter), den franske hæren (12 regimenter) og den russiske hæren (tre regimenter). De tyske og russiske kyrassérene bar kun kyrass som del av paradeuniformen, men de franske regimentene bar kyrass (med klesdekke) og hjelm med fjær i aktiv tjeneste de første ukene av første verdenskrig.
