Kongeriket Württemberg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Kongeriket Württemberg (tysk: Königreich Württemberg) eksisterte fra det ble oppgradert til kongedømme fra hertugdømme i 1806 til de tyske monarkienes oppløysing i 1918. Kongerikets områder ligger nå i den tyske delstaten Baden-Württemberg.
[rediger] Geografi
Grensene i Württemberg, som definert i 1813 var mellom 47°34' og 49°35' nord og 8°15' og 10°30' øst. På det lengste var det 225 kilometer fra nord til sør og 160 kilometer fra aust til vest. Grensen hadde en lengde på 1800 km. Det totale arealet: 19508 km2.
I det austre grenset kongeriket til Bayern og mot Baden ved de andre sidene, unntagen en liten del av grensen helt i sør hvor det grenset mot Hohenzollern og Bodensjøen.
[rediger] Historie
Den 1. januar 1806 gjorde Friedrich II, hertug av Württemberg seg til konge som Fredrik I av Württemberg, avskaffet konstitusjonen og samlet det gamle og det nye Württemberg. Etterpå la han kirkens eiendommer under statens kontroll. I 1806 gikk han inn i Rhinforbundet, med dette fikk han tildelt områder med 160 000 innbyggere; senere, ved freden i Schönbrunn i 1809, fikk han enda mer land, og 110 000 til ble lagt under hans styre. Som gjengjeldelse for disse tjenestene gikk Friedrich i lag med Napoleon Bonaparte i felttog mot Preussen, Østerrike og Russland. Av de 16 000 statsborgerne som marsjerte mot Moskva, kom bare et mindretall tilbake. Videre, etter slaget ved Leipzig (oktober 1813) la kongen merke til at lykken snudde for den franske keiseren og hans hær. Kongen signerte heretter en avtale med Klemens von Metternich i Fulda i novemberg 1813 der han sikret sine kongelige titler og nylig ervervede områder; imens marsjerte kongens tropper sammen med de allierte inn i Frankrike. I 1815 ble kongeriket med i det tyske forbund. Wienerkongressen gjorde ingen endringer på kong Friedrichs landområder. I det samme året la kongen et forslag til en ny grunnlov framfor folkets representanter, men de godtok ikke, og midt oppi alt dette oppstyret døde kong Friedrich (30. oktober 1816)
Den avdøde kongens sønn Vilhelm, inntok tronen som Vilhelm I (konge fra 1816-1864). Etter mye diskusjon ble en ny grunnlov vedtatt i september 1819. Grunnloven, med uvensentlige endringer, var i kraft inntil 1918. I en periode med økonomisk nedgang, der det stod dårlig til med skole og landbruk, fikk Wilhelm fram økonomisk balanse i riket sitt.
Ønsket om mer politisk frihet vokste fram, gemyttene roet seg ikke etter at grunnloven ble undertegnet i 1819; i 1830 ble urolighetene større. I årene som fulgte roet dette seg ned; Württemberg ble med i tollunionen Zollverein og byggingen av togbaner gjorde at handelen blomstret.
De revolusjonære bevegelsene som fantes i 1848 berørte også Württemberg, men ingen voldelige opprør forekom. Kong Wilhelm sa opp Johannes Schlayer og sine andre ministre med den hensikt å slippe gi mer liberale menn til makten, de som tenkte tanken om et samlet Tyskland. Kongen proklamerte en demokratisk grunnlov, men så snart de revolusjonære bevegelsene hadde brukt opp sine krefter, sparket han de liberale ministrene, og Schlayer og de andre tidligere makthavende inntok sine maktposisjoner i oktober 1849. Ved å blande seg borti valgretten samlet kongen og ministrene seg i en besluttende forsamling i 1851. Med dette gav de fra seg alle privilegiene de hadde fått etter 1848. Grunnloven fra 1819 trådte i kraft igjen, og statsmakten ble tildelt byråkratiet. Et konkordat med paven beviste den siste handlingen i Wilhelms lange styre. Den bestemmende forsamlingen avslo konkordatet, det var mer ønskelig å regulere forholdet mellom kirken og staten selv.
I Juli 1864 etterfulgte Karl sin far Vilhelm som konge. Karl I møtte vanskeligheter allerede i de første årene som konge. Det utspilte seg kamper mellom Østerrike og Preussen, da begge parter ville ha overherredømme over de tyske statene. Vilhelm hadde alltid gitt støtte til Østerrike, og Karl og hans rådgivere videreførte alliansen.
