Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kongeriket Preussen oppsto i 1701 da Hohenzollerne, som var både kyrfyster av Brandenburg og hertuger av Preussen, det nåværende Østpreussen, opphøyde hertugdømmet til kongeriket Preussen. Det meget rikere og mer betydningsfulle Brandenburg hadde kommet i personalunion med hertugdømmet Preussen i 1618. Brandenburg var et keiserlig land, mens Preussen ikke var underlagt keiseren. Kongeriket Preussen, nå som betegnelse på hele statsdannelsen ble etter oppløsningen av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon i 1806 den ledende tyske staten, som så samlet det tyske rike i 1871.
Keiserdømme |
Østerrike |
|
Kongeriker |
Preussen | Bayern | Sachsen | Hannover | Württemberg |
Elektorater |
Hessen |
Storhertugdømmer |
Baden | Hessen | Luxembourg | Mecklenburg-Schwerin | Mecklenburg-Strelitz | Oldenburg | Sachsen-Weimar-Eisenach |
Hertugdømmer |
Anhalt: Bernburg, Dessau, Köthen | Brunswick | Holstein | Limburg | Nassau | Sachsen: Altenburg, Coburg-Saalfeld, Coburg-Gotha, Gotha-Altenburg, Hildburghausen, Lauenburg, Meiningen |
Fyrstedømmer |
Hessen-Homburg | Hohenzollern: Hechingen, Sigmaringen | Liechtenstein | Lippe | Reuß: Elder, Junior | Schaumburg-Lippe | Schwarzburg: Rudolstadt, Sondershausen | Waldeck og Pyrmont |
Bystater |
Bremen | Frankfurt | Hamburg | Lübeck |