Howlin' Wolf
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Chester Arthur Burnett (født 10. juni 1910, død 10. januar 1976), bedre kjent som Howlin' Wolf («Ulende Ulv») eller The Howlin' Wolf, var en innflytelsesrik amerikansk blues-sanger, gitarist og munnspillspiller. Burnett regnes som en av de fremste musikerne innen elektrisk blues. Sanger som «Smokestack Lightnin'», «Back Door Man» og «Spoonful» ble enten skrevet eller gjort kjent av Burnett og har alle blitt standardlåter i et blues- eller bluesrockrepertoar.
Burnett ble født i White Station nær West Point i Mississippi og ble oppkalt etter Chester A. Arthur, den 21. presidenten i Amerikas forente stater. I barndommen fikk han kallenavn som «Big Foot» («Storfot») og «Bull Cow» («Oksen») på grunn av sin solide kroppsbygning. Navnet Howlin' Wolf fikk han fra bestefaren, som fortalte historier om ulvene i området og skremte med at de ville ta dem som oppførte seg dårlig. Som ung lyttet han til Charley Patton og lærte seg å spille gitar ved å etterligne det han hørte, og også Mississippi Sheiks, Tommy Johnson og Jimmie Rodgers. Burnett lærte seg Rodgers berømte «blue yodel» og gjorde det til en del av sangstilen sin. Munnpillstilen hans er formet etter stilen til Sonny Boy Williamson II, som ga ham litt undervisning da han bodde med Burnetts søster. Han spilte med Robert Johnson i sin ungdom og også Willie Brown.
Foreldrene hans skiltes mens Burnett ennå var ung, og moren kastet ham ut av hjemmet fordi han nektet å jobbe på gården. Etter å ha bod en tid hos en onkel, rømte han som trettenåring og gikk til fots til faren.
På 1930-tallet arbeidet han i jordbruket, og under andre verdenskrig tjenestegjorde han som radiooperatør i Seattle for US Army. I 1948 dannet han et band med blant andre Willie Johnson og Junior Parker. Snart fikk han sendetid på en radiokanal i Arkansas, der han vekslet mellom å spille musikk og reklamere for landbruksmaskiner.
Howlin' Wolf ga ut sin første plate i 1951. I 1953 flyttet han til Chicago og spilte for Chess Records. Howlin' Wolf og bandet hans, med Hubert Sumlin som første gitarist gjennom hele karriereren, var sentrale i å utvikle lydbildet kjent som Chicago-blues og Howlin' Wolfs særegne, elektriske lyd. Albumet Howlin' Wolf fra 1962 inneholder mange senere standardlåter.
Dels på grunn sin suksess, dels på grunn av at han i stor grad unngikk alkohol og gambling var han økonomisk svært vellykket sammenliknet med andre blues-musikere fra samtiden. Han kunne knapt lese før han passerte 40 år, men fullførte senere college-utdannelse og utdannelser i regnskapsførsel og forretningsdrift. Han holdt seg med de beste tilgjengelige musikerne fordi han kunne tilby skikkelig lønn og goder som helseforsikring til musikerne sine. Han giftet seg og fikk to døtre med Lillie, som var publikum på en av hans konserter, og de forble gift til hans død.
Burnett var 198 cm høy og veide rundt 135 kg; en voldsom skikkelse med en av de kraftigste stemmene i Chicago-bluesmiljøet. Stemmen hans har blitt sammenliknet med «lyden av tungt maskineri i arbeid på en grusvei». Ofte nevnes Muddy Waters som en motsetning innen Chicago-bluesen, med et mykere lydbilde.
I 2004 rangerte musikkmagasinet Rolling Stone ham som nr. 52 på listen over tidenes 100 beste artister. Rockens æresgalleri nevner tre av Howlin' Wolfs sanger blant sine «500 sanger som formet rock'n roll». Han er avbildet på et amerikansk frimerke fra 1994. Årlig arrangeres en Howlin' Wolf Memorial Blues Festival i West Point i Mississippi.
