Helligtrekongersdag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
.jpg/310px-Magi_(1).jpg)
Helligtrekongersdag eller trettendedagen er en kirkelig festdag som feires 6. januar, for mange som en markering at julen avsluttes. Om man ikke regner med juledagen blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen og på eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. I Storbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany. I Tyskland kalles dagene mellom juledagen og trettende-dagen for die Zwölften.
Inntil Struensees danske helligdagsreform i 1770 som også virket i Norge var dagen enn videre en offentlig helligdag.
Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matt. 2, 1-2, hvor det står:
- «Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» [1]
I den opprinnelige, greske teksten av det over betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastristiske prester som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten ikke sier at «de vise» var hverken hellige, eller tre eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.
Det eldste navnet var epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feires den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesus’ dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesus’ dåpsdag (derav navnet Balneatio), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene og derav det eldre navnet Helligtrekongersdag. Under middelalderen ble dagen i vest gitt innholdet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den den romersk-katolske og lutherske kirken, og dagen betraktes der som misjonssøndag.
Forklaringen på tradisjonens ble bevart i Danmark er antagelig at man siden middelalderen hadde gjort pilegrimsreiser til det ikke alt for fjerne Köln i Tyskland hvor de antatte tre kongers relikvier nøt venerasjon.
