Fokker F.VII
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fokker F.VII var et mindre to-motors høyvinget passasjerfly, produsert av Anthony Fokker's Atlantic Aircraft Company, og senere på lisens av andre flyprpodusenter. Den opprinnelige modellen fra 1924 var et en-motors, høyvinget fly. men fra 1925 ble flyet produsert som et tre-motors fly og kjent under navnet Fokker Trimotor.
F.VII, sammen med den nesten identiske Ford Trimotor, var det flyet som var det selvsagte valget og som dominerete på de tidlige amerikanske flyselskapers ruter, inntil Boeing 247 og Douglas DC-2 kom på markedet tidlig på 1930-tallet.
En transportutgave ble produsert for det amerikanske flyvåpenet under betegnelsen Atlantic C-2. Denne må ikke forveksles med den mye senere Grumman C-2 Greyhound.
[rediger] Flyets bruk blant pionérer og oppdagere
- I mai 1928, kun dager før Roald Amundsen fløy over Nordpolen med Luftskipet «Norge», fløy Richard E. Byrd Spitsbergen–Norpolen–Spitsbergen med en Fokker F.VII med navnet «Josephine Ford». Det er senere fastslått at Byrd ikke nådde Nordpolen.
- Richard E. Byrd med Bernt Balchen som co-pilot i Fokkeren «America», 29. juni 1927 forsøkte direkte-flyvning New York–Paris med flermotors fly. Han nødlandet utenfor Frankrikes kyst.
- Charles Kingsford Smith krysset som førstemann Stillehavet, med Fokkeren «Southern Cross» i perioden 31. mai–8. juni 1928, i tre etapper Oakland, California–Hawaii–Suva, Fiji, til Brisbane.
- Amelia Earhart krysset som første kvinne Atlanterhavet 17. august 1928 i en Fokker F.VII kalt «Friendship» (Må ikke forveksles med den senere F-27).
[rediger] Brukt av flyvåpen
- Tsjekkoslovakia, Finland (en F.VIIa), Nederland, Nederlandsk Øst-india, Polen, Spania De forente stater, Jugoslavia