Dyveke Sigbrittsdatter
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dyveke Sigbrittsdatter (ca. 1490–1517), også kalt for Dyveke Willoms og Dyveke Villessoon, var frilla til kong Christian II av Danmark-Norge.
Dyveke var datter av Sigbrit Willoms fra Amsterdam, «mor Sigbrit», og var kjent for å være svært vakker. Hun skal ha truffet Christian, som da var hertug og kronprins, på et ball i Bergen i 1507, og blitt elskerinna hans allerede den samme kvelden. Kronprinsen bygget et hus til henne og moren innunder Ekebergskråninga i Oslo. Da han senere ble konge, flyttet både hun og moren med til København.
I 1515 giftet Christian II seg med den trettenåringe Isabella av Habsburg av politiske grunner, men han foretrakk fortsatt Dyveke. Elskerinna døde under mystiske omstendigheter i 1517. Kongen anklaget høvedmannen på Københavns Slot, Torben Oxe, for giftmord, og Oxe ble halshugget. Dette opprørte adelen, og var et av mange forhold som gjorde at Christian ble betraktet som en tyrann og til slutt avsatt.
Dyveke har siden inspirert forfattere til både dikt og skuespill. Hun har dessuten gitt navn til «Dyvekes vei» i Oslo og «Dyvekes Vinstue» i Bergen.
[rediger] Bakgrunnsstoff
- Diktet Dyveke av Sophus Claussen
