Den nederlandske språkunion
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Offisielt språk | Nederlandsk |
| Formann | Linde van den Bosch (fra 2004) |
| Opprettet: | 1980 |
| Medlemmer |  Nederland
|
| Partnere |  Indonesia
|
| Hovedkontor | Den Haag |
| Nettsider | Offisielle nettsider på engelsk |
Den nederlandske språkunionen ble opprettet da språkunionsoverenskomsten ble underskrevet av myndighetene i Nederland og Flandern (Belgia) i 1980 for å fremme en felles politikk med hensyn til standardnederlandsk, nederlandskundervisning og kulturelle aspekter tilknyttet det nederlandsk språk. 12. januar 2005 ble Surinam unionens tredje medlem.
Innhold |
[rediger] Språkunionen
Den nederlandske språkunionen er et spesielt internasjonalt samarbeidsorgan i forhold til det nederlandske språket. Medlemslandene samarbeider med hensyn til språk, språkundervisning og humaniora.
De følgende punktene er vedtatt med hensyn til de tre medlemslandene:
- De skal ha en felles standard for staving.
- (Dyre) hjelpemidler, som for eksempel oppslagsverk, skal utvikles i samarbeid.
- Ekspertise og erfaring med hensyn til språkundervisning (nederlandsk) skal samles.
- Etterutdanning av lærere innen nederlandskfaget og litterære oversettere.
- Språkpolitikk i europeisk sammenheng.
██ Medlemsland
██ Land med spesiale bånd med språkunionen
██ Andre områder der nederlandsk (eller afrikaans) snakkes
Språkunionen gir videre støtte til undervisning i nederlandsk blant annet i Vest-Tyskland, i belgiske områder der nederlandsk ikke er morsmål og i Nord-Frankrike. Den nederlandske språkunionen ønsker også å styrke båndene med Sør-Afrika. Landet er ikke medlem av unionen selv om det har et stort antall afrikaansspråklige innbyggere, akkurat som Namibia der afrikaans er det største språket. Et annet land unionen har et spesielt forhold til er Indonesia, der mange fremdeles behersker nederlandsk. Unionen har ingen observerende medlemmer, slik som en del andre språkorganisasjoner har.
[rediger] Språkunionsoverenskomsten
I språkunionsoverenskomsten beskrives språkunionens mål slik:
«Språkunionens mål er å integrere Nederland og det nederlandske samfunnet i Belgia med hensyn til det nederlandske språket og humaniora i begrepenes videste mening.»
En av den nederlandske språkunionens oppgaver er språkets staving, for å ivareta denne oppgaven utgis det som heter «het Groene Boekje» (den lille grønne boken). Dens offisielle navn er «Woordenlijst Nederlandse taal» (Ordliste for det nederlandske språk) er ingen ordbok som forklarer ordene, men et register. Dette betyr at den ikke angir ordenes betydninger bortsett fra i parentes i en meget kortfattet form, dersom en annen betydning har en annen grammatikalsk effekt på ordet. Siste gjennomarbeidede utgave av ordlisten kom i 1995, mens en oppdatert versjon av denne ble utgitt i oktober 2005.
Van Dale-ordboken er akseptert som den offisielle for det nederlandske språk. De dikke van Dale (den store van Dale) er delt i tre bind, A-I, J-R og S-Z, og oppdateres normalt sett en gang hvert 7. eller 8. år.
Språkunionen har ingen direkte overenskomstige institusjoner i Europa, posisjonen den har mellom landene er unik.
[rediger] Surinam
12. desember 2003 ble en tilslutningsoverenskomst underskrevet av Nederlands daværende statssekretær for kultur, Medy van der Laan, og Surinams minister for undervisning, Walter Sandriman, i Brüssel. I desember 2004 ble overenskomsten ratifisert av Surinams parlament, og 12. januar 2005 ble landet offisielt språkunionens tredje medlem.
[rediger] «Prijs der Nederlandse Letteren»
Denne prisen ble opprettet i 1956, og deles hvert tredje år ut til forfattere og poeter som har nederlandsk som morsmål. Siden 1986 er det Språkunionens oppgave. Språkunionens ministerkomite oppnevner en uavhengig jury som tilkjenner prisen.
[rediger] Litteraturhistorie
23. februar 2006 ble det første (middelalderen) og siste bindet (1945-2005) av en ny ni-binds litteraturhistorie for Nederlandsk litteratur utrakt til kronprinsessene Máxima av Nederland og Mathilde av Belgia. Verket er skrevet under tilsyn av språkunionen.
