Claudius Claudianus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Claudius Claudianus, på engelsk som Claudian, var en hoffpoet under keiserne Honorius og Stilicho. Han betraktes som den siste betydelige hedenske (ikke-kristne ) dikteren i antikkens Roma.

Som en gresktalende borger av Alexandria kom Claudianus til Roma før 395, og markerte seg med en lovtale til sine to beskyttere, Probinus og Olybrius, og således ble hoffpoet. Han skrev en rekke panegyriske dikt om konsulembetene til sine beskyttere, lovprisende dikt for Stilichos dåder, og hånsord rettet mot Stilichos fiender i det østromerske hoffet til Arcadius. Disse anstrengelsene resulterte i gaver som forfremmelsen som vir illustris, en statue, og en rik brud utvalgt av Stilichos hustru Serena.

Til tross for sin greske opprinnelse skrev Claudianus på latin og er en av de beste sene lyriske latinforfattere. Kritikere betrakter Claudianus som en dyktig poet, om enn ikke førsteklasses, men han er elegant, forteller en historie godt, og hans polemiske ordskifter er stundom uten like i ren underholdende virilitet. Hans skrifter er dog plettet med kosteligheter, en mangel ved litteraturen i hans tid, og han er særdeles kald og ufølsom.

Fra en historisk synsvinkel er hans poesi en meget verdifull, om enn forvrengt, kilde om hans tidsepoke. Ettersom hans dikt ikke nedtegner Stilichos handlinger etter 404 har forskerne antatt at han døde i dette året. De historiske eller politiske dikt som er knyttet til Stilicho har en atskilt manuskriptradisjon i henhold til hans øvrige verker, og dette er antatt å indikere at de ble utgitt i en selvstendig samling, kanskje utvalgt av Stilicho selv etter Claudianus’ død.

Hans viktigste ikke-politiske verk er et uferdig epos, De raptu Proserpinae, hvor de tre bevarte bøkene er antatt skrevet i 395 og 397. I tillegg skildret Claudianus samtidens krig og andre hendelser i episke dikt. Han forfattet også flere epigram, bryllupskvad, fescenninske dikt, brev og idyller. Claudianus skrev først og fremst på latin, men også på grekisk, som antagelig var hans morsmål. Han hadde sterk forkjærlighet for mytologiske fremstillinger og hadde en dragning, i likhet med de øvrige forfatterne fra senantikken, det mystiske.

[rediger] Verker

Panegyricus dictus Probino et Olybrio consulibus
De raptu Proserpinae (uferdig epos, 3 komplette bøker)
In Rufinum - Mot Rufinus
De Bello Gildonico - Om Gildos revolt
In Eutropium - Mot Eutropius
Fescennina / Epithalamium de Nuptiis Honorii Augusti
Panegyricus de Tertio Consulatu Honorii Augusti
Panegyricus de Quarto Consulatu Honorii Augusti
Panegyricus de Consulatu Flavii Manlii Theodori
De Consulatu Stilichonis
Panegyricus de Sexto Consulatu Honorii Augusti
De Bello Gothico - Om den gotiske krigen (i 402-403)
Mindre dikt: Epithalamium Palladio et Celerinae; de Magnete; de Crystallo cui aqua inerat