Berbice-nederlandsk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Berbice-nederlandsk | |
| Brukt i | Guyana |
| Antall brukere | 4-5[1] |
| Lingvistisk klassifikasjon | Kreolspråk Nederlandskbasert Berbice-nederlandsk |
| Språkkoder | |
|---|---|
| ISO 639-2 | crp |
| ISO 639-3 | brc |
Nederlandsk språk i globalt perspektiv |
|---|
 |
| Nederlandsk språk |
| *Nederlandsk i Nederland |
| *Nederlandsk i Belgia |
| *Nederlandsk i Surinam |
| *Nederlandsk på de nederlandske Antillene og Aruba |
| **Afrikaans |
| ----------------------------------------------------------------- |
| *Nederlandsk i Vallonia |
| *Nederlandsk i Frankrike |
| **(Nederlandsk i Fransk-Guyana) |
| *Nederlandsk i Tyskland |
| *Nederlandsk i Amerikas forente stater |
| Mohawk-nederlandsk, Pella-nederlandsk, Albany-nederlandsk, Jersey-nederlandsk |
| *Nederlandsk i Indonesia |
| *Afrikaans i Namibia |
| ----------------------------------------------------------------- |
| Nederlandske kreolspråk: |
| Petjo, Javindo, Negerhollandsk,
Berbice-nederlandsk, (Afrikaans) |
Berbice-nederlandsk er et utrydningstruet kreolspråk som brukes i Guyanas kystområde. Som negerhollandsk og skepi er berbice-nederlandsk ikke basert på den nederlandske dialekten hollandsk, men zeeuws. Språkets ordforråd er dels basert på det vest-afrikanske språket ijaw. Berbice-nederlandskspråklige og skepi-språklige kunne ikke forstå hverandre.
Etter at engelsk Guyana ble erobret av de forente Nederlandene i 1664 og området offisielt ble overdratt til nederlenderne av engelskmennene i bytte for Nieuw-Amsterdam, kom Berbiceregionen under nederlandsk innflytelse. Plantasjer kom i eie av mennesker fra Zeeland, og deres slavers språk ble merket av dette. Dette språket forble i bruk etter at området ble overdatt til britene i 1815. Så sent som i 1993 var det fremdeles rundt fem mennesker som snakket berbice-nederlandsk[2] selv om andre kilder rapporterer titalls brukere. Hvorvidt disse fremdeles lever er ikke bekreftet.
Berbice-nederlandsk er i mange henseende unikt, og gir dyp kunnskap om kreolspråkenes tilblivelse. Disse språkene oppstod blant annet som følge av den atlantiske slavehandelen. Berbice-nederlandsk er det eneste kreolspråket som har beholdt så mange ord fra et enkelt afrikansk språk (ijaw, fra Nigerdeltaet) at det var mulig å fastslå hvor slavene ble hentet, og dermed gi deres etterkommere noe av deres historie, identitet og herkomst tilbake.
Innhold |
[rediger] Dokumentasjon av språket
Språket ble mllom 1986 og 1990 dokumentert av Silvia Kouwenberg, hun fant hun med mye møye elleve personer i de mest fjerne delene av regnskogen som fremdeles kunne huske og snakke det. De eldste berbice-nederlandsktalende var da Hennie Hartman (født 1895 ?, død 1990) og Alberta Klokke (født 1903), mens den yngste var Hilda Adolph (født 1923), som rett nok ikke behersket språket flytende lengre. I løpet av hennes forskning lærte også Silvia Kouwenberg språket, fordi dette var den eneste måten hun kunne få de siste menneskene som behersket språket til å bruke det. Dessverre døde viktige personer som kjente mange gamle eventyr og historier mens hun forsket på språket.
[rediger] Eksempler på berbice-nederlandsk
- O glof bi di tau kán bitjo.
- Norsk: Han trodde at slangen kunne bite ham.
- Watsa ju bringgite?
- Norsk: Hva har du med deg?
- An en kuliman wa yen dang, hab shi korimanyap.
- Norsk: Og en indisk mann hadde vært der, han hadde mange arbeidere.
- Eke ore drokodroko-drokodroke!
- Norsk: Jeg er helt døv!
I setningene over er enkelte ord gjenkjennelige som opprinnelig nederlandske (zeeuwske). Eksempler er glof - geloof - tror, kán - kan - kan, ju - je - du, eke - ik - jeg, ore - oren - ører.
[rediger] Lydlære
[rediger] Vokaler
| Myke | Harde | |
|---|---|---|
| Lukket | i | u |
| Halvåpen | e | o |
| ɛ | ||
| Åpen | a | |
Vokalene har en stor grad av fri variasjon, i denne overlapper fonemenes uttrykksbredde hverandre.
/e/ og /ɛ/ er praktisk talt komplementære varianter av hverandre og var antagelig allofoner i et tidligere stadium.
[rediger] Konsonanter
| Bilabial | Labiodental | Alveolær | Postalveolær | Velar | Glottal | ||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Plosiv | Ustemt | p | t | k | |||
| Stemt | b | d | ɡ | ||||
| Nasal | m | n | |||||
| Frikativ | Ustemt | f | s | (ʃ) | h | ||
| Stemt | (v) | (z) | |||||
| Approksimant | Sentral | ɹ | |||||
| Lateral | l | ||||||
[ʃ] er vanligvis komplementær distribuert med [s] og intreffer kun før /i/, men en håndfull unntak finnes.
/v/ og /z/ inntreffer kun i ord lånt fra Guyana kreolsk.
[rediger] Klassifikasjon
- Kreolspråk
- Nederlandske kreolspråk
- Berbice-Nederlandsk (Guyana)
- Javindo (Indonesia)
- Jersey-nederlandsk (inkl. Negroe dutch) (Amerikas forente stater)
- Mohawk-nederlandsk (Amerikas forente stater)
- Negerhollandsk (De amerikanske jomfruøyene)
- Petjo (Indonesia)
- Skepi (Guyana)
- Afrikaans (Sør-Afrika og Namibia)
- Nederlandske kreolspråk
[rediger] Referanse
- ^ Kouwenberg, Silvia: Pidgins and Creoles: An Introduction, kapittel: Berbice Dutch, John Benjamins 1994, sidene 233–243
- ^ Kouwenberg: p. 233.
[rediger] Litteratur
- Silvia Kouwenberg: A Grammar of Berbice Dutch Creole (693 sider), 1994, Berlin, New York: Mouton de Gruyter
